Hvorfor Helgeland Ernæring?
Helt siden jeg startet min master i klinisk ernæring var planen å flytte hjem til Helgeland etter endt studiegang. Lite visste jeg at arbeidsmarkedet for kliniske ernæringsfysiologer er svært vanskelig, og da spesielt om du ikke bor i en større by med et universitetssykehus.
Underveis i studiet ble jeg klar over at jeg enten ikke kom til å bosette meg på Helgeland eller at jeg måtte skape min egen arbeidsplass. Jeg ønsket å være offensiv og i løpet av nest siste semester tok jeg kontakt med Rana kommune for å diskutere fremtidige arbeidsmuligheter der. Jeg fikk etter hvert svar at dette ikke var noe de ville prioritere grunnet økonomiske begrensninger. Dette synes selvfølgelig jeg var leit, men hadde samtidig forståelse for det økonomiske aspektet bak en eventuell stilling.
På ett vis er det veldig kjekt at mitt yrke er kvinnedominert - det betyr at man kan være heldig å finnet et vikariat grunnet svangerskapspermisjon. Jeg var heldig, og ikke lenge etter at jeg hadde fullført studiene ble jeg tilbudt et vikariat som teamleder/klinisk ernæringsfysiolog for Stamina Helse i Bodø. Der trivdes jeg svært godt, men vikariater varer dessverre ikke evig. I tillegg skjedde livet - jeg var gravid og skulle selv ut i svangerskapspermisjon. Samtidig fikk samboeren min et arbeidstilbud han ikke kunne takke nei til. Dermed flyttet vi, nå en familie på tre, til lille Vega. Ønsket mitt ble dermed oppfylt - jeg fikk bo på Helgeland. Men hva med fremtidige arbeidsmuligheter?
Helgeland består av 19 kommuner og rundt 85 000 innbyggere, og jeg mener at behovet for flere kliniske ernæringsfysiologer er tilstede. Per dags dato er det til sammen fire kliniske ernæringsfysiologer på Helgeland, der alle er ansatte i spesialisthelsetjenesten. Videre anbefaler Helsedirektoratet kommuner å ansette en klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbygger, noe som vil si at Helgeland mangler rundt sju årsverker for å nå anbefalingene. Basert på disse tallene antar jeg at kapasiteten til de fire kliniske ernæringsfysiologene på sykehusene er sprengt, og at det kun er de aller sykeste som blir prioritert. Men hva med de som ikke er så syk at de får innpass på sykehus - har ikke disse også rett på god ernæringsbehandling?
Etter hvert som svangerskapspermisjonen begynte å nærme seg slutten tok jeg kontakt med flere kommuner på Helgeland for å høre om arbeidsmuligheter. Jeg har med tiden erfart at det ikke er så enkelt å få innpass i kommunene da både politikk og økonomi spiller inn. Jeg bestemte meg derfor for å ta 15 sjumilssteg utenfor komfortsonen, og forsøker nå å skape min egen arbeidsplass. På sikt har jeg har et ønske om å drive med Helgeland Ernæring på full tid, men starter smått med en dag i uken. Ved å skape min egen arbeidsplass har jeg en mulighet til oppfylle flere drømmer, blant annet å etablere meg, bidra med oppdatert fagkunnskap og fremme god helse på Helgeland.
Jeg håper dere ser behovet for meg på Helgeland i like stor grad som det jeg gjør, og at dere tar meg i mot med åpne armer. Jeg vil i alle fall gjøre mitt beste for at mine fremtidige kunder føler seg ivaretatt, samtidig som de får den hjelpen de har krav på. Jeg gleder meg stort til å møte deg enten fysisk eller over video - for er det en ting Covid-19 har vist oss er det at tjenester over nett er et svært godt alternativ til det å møtes fysisk. Jeg gleder meg til å møte deg, enten du er fra en av de store byene på Helgeland (Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund) eller et av de mindre tettstedene rundt omkring (Sømna, Bindalen, Levang, Hemnesberget, Nesna, Lovund, Korgen, Sleneset, Hattfjelldal, Glomfjord, Storforshei og Ørnes).
Mariell